Ukens høydepunkt.
Det er endelig fredagskveld. Jeg har nettopp vært i Frikirken og brukt opp dagens siste dose med energi. Men nå er det endelig tid for å legge hodet på puten, og få noen veltrengte timer med søvn. Denne uken har vært slitsom med stor S, og jeg er sliten i hele kroppen. Både fordi jeg allerede er gangsperr etter egentreningen i morges, og fordi så og si hele uken har gått til skolearbeid. Heldigvis er særemne endelig levert, og jeg kan puste lettet ut. Neste gang skal jeg ikke vente til siste slutt med å gjøre noe, og forhåpentligvis ender jeg ikke opp med å sitte å skrive i 12 timer dagen før fristen.
Men nå er endelig ukens høydepunkt kommet, og jeg kan med god samvittighet legge meg til å sove.

Ååååå, tusen takk for ordene dine på innlegget mitt.. Du aner ikke! Takk for at du delte litt av din historie også. Det er betryggende å vite at andre har hatt det på samme måte, at ikke man finner en menighet på èn to tre. Det er helt sant som du sier, at det er vanskelig å komme inn i “kjernen” liksom, og at jeg må være tålmodig og la Gud lede meg. Og nå forstår jeg også hvor viktig det er med en menighet og et kristent fellsskap. USA klassen har vært mitt fellesskap, men nå er vi splittet overalt i landet. Men jeg må bare være tålmodig og stole på Gud. Og forresten så ble jeg overrasket når du sa at du begynte i Frikirken for litt mer en et halvt år siden! Det ser ut som du har gått der flere år, og det er jo kjempe positivt!
Tusen takk for helt utrolig oppmuntrende ord, virkelig!! Setter veldig veldig pris på at du gidder å skrive. Du er så god du!:):) Og bloggen din er så fin, jeg leser den fast.